Idrett i indisk filmverden

Det var lenge slik i India at film og serier ikke tematiserte idrett i noe særlig stor grad. Selv kan jeg huske fra tidlig 1990-tallet at det stort sett handlet om den uoppnåelige kjærligheten, fattigutten som jobbet seg opp og fram, from rags to riches på godt norsk, ispedd kjempelange slåsskamper, og minst like lange sang- og musikkinslag. Indisk film var synonymt med sang og dans, og indiske serier (egentlig såpeserier som aldri tok slutt) handlet for det meste om det dårlige forholdet mellom svigermor og svigerdatter. Jeg hørte noen si (hvem eller hvor husker jeg ikke) at bollywood er flukt fra virkeligheten. Folk lever miserable liv i virkeligheten, de går ikke på kino for å se realisme, de går på kino for å drømme seg bort, glemme sine sorger og flyte på en sky av vakre kvinner og helter som alltid vinner.

Den indiske filmindustrien, populært kjent som Bollywood, har ikke tradisjonelt laget filmer om cricket eller andre idretter. Den første store produksjonen som i hovedsak handler om cricket kom i 2001 med Aamir Khan i hovedrollen, nemlig Lagaan – once upon a time. Her er handlingen plassert i India under kolonitiden hvor en britisk offiser med ansvar for blant annet å drive inn skatter fra befolkningen beskatter de lokale bøndene såpass hardt at de ikke har sjangs til å betale for seg. I denne desperate situasjonen, etter en konfrontasjon mellom offiseren og Bhuvan (spilt av Aamir Khan), foreslår offiseren et veddemål. Hvis landsbyboerne klarer å slå britene i cricket vil de slippe å betale skatt. Lagaan dreier rundt dette plottet, og den store utfordringen er at ingen av landsbyboerne kan spille cricket. Resultatet er et storslagent drama som tok India (og verden tør jeg si) med storm. I 2002 ble filmen vist på Film fra sør-festivalen i Oslo, undertegnede var selvsagt til stede i kinosalen.

Lagaan banet veien for flere idrettsfilmer. I 2007 kom filmen Chak de India med superstjernen Shah Rukh Khan i hovedrollen. Karakteren til Khan er en tidligere landhockeyspiller, anklaget for kampfiksing, men som vender tilbake for å trene det indiske kvinnelandslaget i landhockey og møter utfordringer både på og utenfor banen. Begge filmene ble godt tatt imot. Så skulle det gå mange år til neste store idrettsfilm fra India.

I 2016 kom først to biografiske filmer om to indiske cricketspillere. M. S. Dhoni – The untold story handler om Dhoni, en sentral spiller på det indiske landslaget i cricket (det kan sammenlignes med å gå i krigen for India) og om hvordan han ble en av de store cricket-stjernene i India. Filmen Azhar handler om Mohammad Azharuddin, en annen superstjerne i cricketverden som falt fra stjernehimmelen etter å ha blitt dømt for kampfiksing.

Samme år kom også to storfilmer, fra to av de store Khans i Bollywood. De er ikke i slekt, men for de uinnvidde kan det være greit å vite at det er tre Khan i Bollywood. Aamir Khan er nevnt med filmen Lagaan. Shah Rukh Khan er nevnt med filmen Chak de India, og så har vi Salman Khan som spiller hovedrollen i den neste filmen vi skal se litt nærmere på. Det er alltid store forventninger knyttet til deres filmer, og veldig ofte slår filmene an i India og internasjonalt med store salgsinntekter på kinoene.

Salman Khan lanserte filmen Sultan i 2016, en film om en enkel fyr (hovedpersonen heter Sultan) som gjør karriere innen bryting, men problemer på hjemmebane fører han vekk fra familien og brytingen. Veien tilbake for Sultan blir gjennom MMA hvor han må kjempe seg fram. Det er en “kjempe seg tilbake til gammel storhet-film” (om man kan kalle det en sjanger).

I 2016 kom også Aamir Khan med en film om bryting, kalt Dangal. Denne handler om en tidligere bryter som ønsker seg sønner som kan vinne OL-gull i bryting for India. Men han får bare døtre og har egentlig gitt opp drømmen. En dag han kommer hjem fra jobb får han vite at døtrene har jult opp to gutter. Da bestemmer han seg for at døtrene hans skal bli brytere, og gjør absolutt alt for å få til dette. Folk i lokalsamfunnet gjør narr av ham fordi han nærmest tvinger døtrene til å drive med bryting, men det går seg til når døtrene begynner å vinne kamper. Alt er selvfølgelig ikke like konfliktfritt, det blir hindringer på veien. Dangal handler om en fars besettelse og døtrenes søken etter egen identitet, men jeg vil ikke kalle det en film om å frigjøre seg. Både Sultan og Dangal viser også den tradisjonelle formen for bryting som vi finner på det indiske subkontinentet, hvor bryterne kledd i en truse møter hverandre i ringen som er dekket av sand. En veldig mannsdominert idrett for å si det mildt. Dangal er basert på en sann historie, så det gir fortellingen en autensitet det er lett å la seg bli berørt av.

Idretten har fått innpass hos indiske filmskapere, og det lages idrettsfilmer slik amerikanerne har gjort i årtier, selvsagt med indisk vri. Her er noen nevnt, som kan være et sted å begynne for den som ikke er så kjent med indisk film, men interessert i idrett.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s