Habib Jalib i oversettelse

Habib Jalib (1928-1993) var en politisk dikter som talte klart og tydelig mot diktatorer i årtier der andre tiet. Han var født i britisk india, i nærheten av Hoshiarpur, og migrerte til Pakistan etter delingen av subkontinentet i 1947. Etter en tids opphold i Karachi helt sør i Pakistan flyttet han til Lahore i nordlige Punjab. Her bodde han til sin død i 1993.

Habib Jalib. Foto: creative commons / Flickr

Jalib var en venstreorientert dikter, noen har kalt ham revolusjonær. Han blir av noen knyttet til det kommunistiske partiet i Pakistan, men han stod hele livet sammen med folk flest mot diktatorer, mot den politiske og økonomiske eliten i Pakistan. Skiftende politiske ledere, og alle diktatorer siden Ayoub Khan gjorde kupp i 1958 fikk smake den spisse pennen til Jalib. Ayoub Khan satt som president frem til 1969 da han trakk seg tilbake og overlot makten til Yahya Khan. Da skrev Jalib diktet Han som før deg var hersker her. Anekdoten går som følger: Jalib var invitert i en mushaira (en samling hvor diktere fremfører sine dikt) hvor bildet av Yahya Khan hang på veggen. Da det var Jalib sin tur til å fremføre dikt henvendte han seg til diktatorens portrett og sa fram følgende dikt:

Han som før deg var hersker her
også han var like sikker på sin guddommelighet

Fortell om det har vært en som var lik folket
hvor finnes de som var stolte av seg selv

Hvem vet hvor mange som her sover under støvets skygge
en flamme, en dugg, et måneansikt var

Nå vandrer de i denne byen med sine hjerter alene
det var en tid da deres hovmod krysset himmelskyene

Å forlate landet minnes jeg Jalib, det er ikke glemt
landet var i mine tanker, det var ikke et fengsel.

Dette diktet kan sies å være Habib Jalibs gjennombrudd som politisk poet, og han leverte mange flere i tiårene som fulgte etter det første kuppet i 1958. I denne omgang tar vi med et dikt til hvor Jalib skriver om sitt eget virke som poet:

Når de andre glemte å skrive sannhetens ord
var jeg igjen til å skrive fram opprør

De messet: skriv ikke mørket som mørket
jeg har, min venn, ikke lært å skrive med tillatelse

Verken belønning eller fyndord higer jeg
å skrive for folkets rett er for meg en vane

Jeg som ikke engang ved uhell har skrevet kongens lovsang
kanskje nettopp derfor jeg fikk til å skrive

Større lovord enn dette finnes vel ikke
at de bemidlede blir misfornøyde av hva jeg har å skrive

Skilt fra verdens smerte glemte jeg
den ranke sypressen, ungdommen og dommedagen å skrive

Gjendiktet av Assad Nasir, 2021

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s