Ordet takhallus kommer opprinnelig fra arabisk og kan bety “å bli frigjort” eller “å bli sikker”. I urdu og persisk finner vi ordet som lånord hvor det blir brukt i betydningen nom de plume, et pesudonym eller kunstnernavn. Persiskspråklige og urduspråklige diktere tok et takhallus (kunstnernavn) og etablerte praksisen med å tiltale sin egen takhallus i siste strofe i diktformen som kalles ghazal.

Blant de mest kjente dikterne finner vi Ghalib, Mir, Saadi og Hafez. Disse er mer kjente som sine takhallus enn sine virkelige navn.

Dette nettstedet handler ikke om litteratur, men slik dikterne kan skrive fram nyansene gjennom ord, kan fotografiet vise fram nyansene i lys og skygge. Dette er verden sett gjennom min kameralinse, og jeg håper du også vil se den.